Historien til Skepsisuka

Da det europeiske nettverket for universitetsevangelister, FEUER, ble startet ble lagarbeider i Ålesund, Bjørn-Inge Aurdal, utfordret til å bli med i nettverket. Inspirert av det han hørte om skepsisuker i Storbritannia fikk han med seg to team med studenter og videregåendeelever fra Ålesund og Volda og ble med på to ulike skepsisuker ved universitetene i Preston og Liverpool.  De norske ungdommene ble veldig inspirerte av det de så og opplevde, og bare uker sendere, i mars 2011, arrangerte de en skepsisdag ved både Spjelkavik videregående i Ålesund og ved Høgskulen i Volda med Michael Ots som hovedtaler. Senere samme år kom Michael tilbake og de samme to skolene gjennomførte tre dagers skepsisuker.

 

Den følgende våren dro Bjørn-Inge tilbake til Liverpool med nye team fra Ålesund og Volda. Denne gangen var det også med studenter fra Bergen, NTNU i Trondheim og Universitetet i Tromsø. Våren 2012 var styret i TROKS (Trondheim kristelige studentlag) derimot klare for en fullskala skepsisuke og selv om de ikke så noen komme til tro gjorde det noe med de kristne å arrangere. Leder for TROKS på den tiden, Andrea Skjetne, skriver:

«Man må presse seg til å gå utenfor komfortsonen når man deler ut lapper om lunsjmøte eller spør folk man ikke kjenner om å få intervjue dem om troen deres.»

 

Dette hadde også en videre effekt også etter selve uka i følge Andrea:

«Skepsisuka førte til at vi i laget ble mer frimodige i hverdagen, og til at vi ble inspirert til å dra i gang andre aksjoner som f.eks. pepperkakeutdeling under eksamenslesinga og bibelvers og hyggelige ord på dodørene.» Nyhetene om disse spennende arrangementene begynte å spre seg rundt om i landet og flere og flere skoler, spesielt videregående skoler, begynte å arrangere egne skepsisuker

 

Kristina Ulla, tidligere elev ved nevnte Drottningborg videregående skole i Grimstad, forteller om sin opplevelse av å arrangere en av de første skepsisukene på en videregående skole:

 

«Matpausar vart brukt til planlegging, bøn og samtalar om håp og draumar for skulen. Sjølv om vi måtte ofre både tid og krefter, fekk vi utruleg mykje igjen for ”strevet.” Saman vaks vi verkeleg i trua. Vi fekk bønnesvar på bønnesvar, og vi fekk sjå mange elevar ta eitt eller mange steg nærare Gud.»

 

Ved universitetet i Bergen ble den nordiske studentkonferansen NOSA startskuddet for skepsisuker i 2012. Stab og studenter fra flere nordiske land ble igjen etter NOSA og hjalp til og NOSAs hovedtalere Beccy Pippert og Michael Ots var også talere på Skepsisuka.

 

Gjermund forteller at «det var stor interesse rundt Skepsisuka i Bergen, vi hadde rundt 650 besøkende i løpet av tre dager. Flere var nysgjerrige på Jesus og det blei starta 3 Uncover-grupper. Det gjorde noe med byen, og menighetene har også fått øynene opp for Skepsisuka som konsept. Det å stille spørsmål og at folk fikk komme dit akkurat slik de var, med sin skepsis og oppleve å bli møtt. Mange er blitt nysgjerrige på Jesus, og flere har blitt frelst».

 

Selv om det var studenter med til Storbritannia fra Trondheim tok det noe tid før skepsisukene der kom i gang. Noe av grunnen til dette var nok at det allerede eksisterte «Jesusuker» på campus. Da Skepsisuka ble dradd i gang i 2014 bygde den videre på arven fra jesusukene og man ble nødt til å finne en middelvei mellom det gamle og det nye. Det er både et spennende og utfordrende landskap å manøvrere i, og skepsisuker kan også utfordre vår egen tro. «Hvis jeg skal forvente at de skal være åpne om å forandre egen tro, da må jeg også være det», sier Daniel Thelle, leder for den første Skepsisuka i Trondheim. Mange kristne har funnet svar på store egne spørsmål og funnet en arena der det er greit å stille spørsmål.

 

Det er bare seks år siden de første dagsarrangementene i Ålesund og Volda, men skepsisuker er nå en integrert del av Lagets DNA og de fleste studentlagene har til nå arrangert større eller mindre skepsisuker. Bare i 2016 var det skepsisuker i både Trondheim, Bergen, Kristiansand, Volda, Gjøvik, Ås, Lillehammer og Oslo. Det er spennende hvordan to små team på få år sakte, men sikkert, har blitt til en bevegelse av studenter og videregåendeelever som snur skolene sine opp ned med budskapet om Jesus!